Jeg får en bitter smak i munnen når jeg skriver for mye dagbokete på bloggen. Jeg vet ikke helt hvorfor. På en måte føles det som om jeg ikke gjør meg like flid, og jeg liker ikke den følelsen. Skal man gjøre noe, så skal man gjøre det ordentlig. Jeg liker ikke at bloggen min inneholder tekster som det virker som om jeg har skrevet på et par minutter Samtidig missliker jeg å la mitt hjem på Internett stå tomt i lengre perioder av gangen. Jeg føler meg som en udugelig vertinne. Her kommer det folkpå besøk, og så er jeg ikke hjemme. Eller jeg er ikke underholdende.
Men nå har det seg sånn at jeg har utrolig mye å gjøre. så mye som jeg skulle ønske at det kunne dukke opp informative og hyggelige ting her hver dag, lar det seg ikke alltid gjøre. Det meste jeg får rablet ned er “Hei! Jeg har det travelt!”
Jeg vet ikke hva dere syns om det. Hvis jeg hadde vært kulere på Internett, hvis jeg hadde hatt høyere lesetall og flere ukjente ansikter å se for meg foran dataskjermene sine, ville jeg kanskje ha undersøkt hva som var mest populært. Litt sånn “hva slags innlegg liker dere best at jeg skriver? På en skala fra en til ti, hvor mye hater dere at jeg skriver “I dag har jeg..”?” Men så kul er jeg ikke.
Men selv om ikke lesertallene mine er noe å stille opp med mot de kuleste barna i gata, bryr jeg meg utrolig mye om dere, alle mine besøkende. Dere er søte og hyggelige, og av og til sier dere søte og hyggelige ting, noen ganger så søte og hyggelige at det alene gjør dagen min. Så jeg vil jo at dere skal like å være på besøk hos meg. Jeg håper dere ikke kjeder dere ihjel når jeg skriver hverdagslige småting. For å ikke la bloggen stå tom i en uke, må det noen ganger til.
Så hva driver jeg med nå? Jeg gleder meg til søndag, hvor jeg skal slappe av etter en ukes Londontur etterfulgt av jobb i Ålesund og den lange bilturen som fulgte med, jobb, mer jobb og drikking av øl fredag og lørdag. Jeg har jo ikke pakket ut en gang. En dag, dere, en dag.
jeg hadde ikke hatt noe imot noen hverdagsinnlegg!
Flott:D
Jeg har ingenting imot hverdagsinnlegg, jeg heller. Mye i hverdagen er spennende og lærerikt om man bruker litt tid på å skildre og reflektere. Oppramsing alene kan bli litt kjedelig, men da kan man ty til bilder.
Så bra! Da får vi håpe det bare er jeg som har fordommer^^